onsdag 19. september 2012

TUSEN TUSEN TAKK
til alle som bidrar til strikkeprosjektet i Tanzania. Det detter stadig ned garn og strikkepinner i postkassen, inn til butikken eller rett hjem på døra. Det er virkelig gøy å se at dere bryr dere og vil være med på å hjelpe denne lille dråpen med å være en del av det store havet.


Selv strikker jeg snart hele døgnet, noen bestillinger skal gjøres ferdig før avreise og jeg vil gjerne fylle kurven med til-salgs-varer med nye gøyale strikkeplagg som varmer både kropp og sjel
Over ser vi Lisas bamsefar med en deilig skuldervarmer med hals i myk ull, Alpakka.
 Jeg er litt hekta på dette mønsteret. Det er særdeles enkelt men ser veldig flott ut. Den rosa luen og pulsvarmerne er også i alpakka-ull.

Den grå pulsvarmeren er strikket i Tinde-ull, jeg lover, DEN STIKKER IKKE.

Denne orange pulsvarmeren er striket i kreppet ull, den stikker heller ikke og er veldig flott i fargen

Mer Alpakka, min favoritt for tiden.

Dette settet er strikket i Tinde-ull. Som 4-barns mor og bestemor vet en alt om kresne barn som ikke vil ha ull, men jeg lover, kors på halsen, dette stikker ikke

torsdag 13. september 2012

Snart bare en måned igjen til avreise

Det siger sakte inn, det er kun en mnd til avreise. Stua bærer preg av dette kan man si, den er okupert av poser og esker med garn og strikkepinner. Hodet mitt bærer også preg av den forestående reisen, mulig jeg er en smule ensporet om dagen. Kjøper alt jeg kommer over av strikkeblader, bøker, innlegg på nett.... i det hele tatt: finner jeg en oppskrift som kan egne seg til rillestrikking, ja, da blir den med ned.

På bildet over ser vi lille Berit og mamma Cathrine. Det er samboeren og dattera til vår kjære Lule fra Nairobi, Kenya. Da de var på besøk i fjor vår lærte Cathrine seg å strikke rett og vrang på under ei uke. Vi samlet også da inn noen pinner og litt garn til henne slik at hun hadde litt i bagasjen da hun reiste hjem Og det som blir veldig gøy nå, i Tanzania, er at de muligens kommer opp for å besøke meg. Da håper jeg å ha fått med meg ned hennes siste pose med garn hun ikke fikk med seg da hun reiste. Og det blir helt klart masse snakk om MYSA og hvordan ungdommen kan engasjeres i et lokalsamfunns utvikling.
Har forøverig googlet en del bilder igjen, slik danner jeg meg et lite bilde av hva jeg har i vente. Alt jeg leser om honning, kaffe, grønnsakshager, glade og målbeviste mennesker i Kibosho gjør at jeg er helt sikker på at de som kommer til strikkekurset vil bruke sin kunnskap til å utvikle landsbyen til et bedre sted å være.
Kibosho er kjent over hele verden, for sin gode kaffe. Litt dumt at jeg nå ikke drikker kaffe, for beskrivelsen av kaffe latten til Agnes høres veldig god ut. Mulig jeg må ta en smak da.......
Honning er også en råvare de er gode på. Aloys, min vert, er birøkter og brenner for økologisk dyrket honning. Han har også utviklet honning til medisinsk bruk, bl a etterspurt fra sykehus rundt om i verden. Så et lite håp øyner jeg, te med honning er jo veeeldig godt da, når en nå ikke drikker kaffe mener jeg.

Strikking blir hovedfokus fra 15 oktober til 9 november. Noen spør om jeg har tenkt meg til toppen av Kilimanjaro. Det blir ikke denne gangen.Neste gang, på oppfølgingskurser etc, tar jeg med gubben og muligens noen unger, og da, ja, da, går vi til topps. 
 Det blir nok heller ikke tid til så mye jungelvandring. Som vist på disse bildene, blir nok ikke Mona å se vandrende på kveldstur inni denne skogen nei!! Det er så en lurer på om en skal ta med slik buet kniv man slår seg gjennom kratt mm med, i ren Indiano Jones stil.

Alle som kjenner meg vet at matoppskrifter og utprøving av disse er en stor lidenskap. Jeg har derfor med litt uro tenkt meg en måned med heller slett kost. Men skal tro om jeg ikke blir overrasket. De er flinke grønnsaksdyrkere, og Agnes, min vertinne, bruker etter sigende store deler av dagen med å forberede dagens måltid. Ikke blir jeg alene rundt bålpanna heller etter det jeg forstår, hun gir føde og kjærlighet til de som måtte trenge det.
Bildet er hentet fra Google, men det gir jo et lite håp å se disse spennende grytene må jeg si. Og kanskje kan jeg lage til et måltid, har jo god erfaring med bål, store gryter og langkokt men kortreist mat. Mulig du blir lysten på å bli med ned Brit på Simenstad Gard.


 papaya er kjempegodt, og de kan plukkes rett fra treet. mmmmm

 Her ser vi mama Prosper med geita si. Bildet er tatt av Erwin Kinsey og viser at geitene som er gitt i gave til landsbyen har det godt. Blir spennende å se om geitene har det kaldt nok til at de produserer underull nok til å lage eget garn.
Og skulle uhellet være ute, ja, så har de sykehus i landsbyen. Dette skal nok gå fint. Ikke det at jeg tror det kan hende meg noe, og med alle de vaksinene jeg etter hvert er stappende full av, er det vel ingen fare for sykdom av noe slag.



torsdag 6. september 2012

When in Rome....

When in Rome, do as the romans. So they say.
Etter mitt første styremøte i YES Kilimanjaro forleden kveld, fikk jeg overlevert ei bok fra Ilona Drivdal.
Rondane Killimanjaro heter den.
Dette er utgangspunktet for at Ellen Graff Jenssen fattet interesse for Kibosho og at ekteparet Jenssen etter hvert bruker all sin fritid på dette prosjektet. Jeg, bokperson som jeg er, la meg godt til rette i går kveld, tok min nyervervede bok, med signatur, og bladde opp. Fra første linje er jeg slukt inn i boken, mine bilder oppe i hodet mitt har alt festet seg godt:
"Synet av Kilimanjaro, når du ser den snødekkede tinden lysende over Afrikas steppeland, er overveldende."
Man blir grepet.

"Den rustne, sjanglende bussen, overfylt av mennesker, kom kjørende over det støvede slettalandet nord i Tanzania". "
Dette bildet er fra Google, og sikkert ikke helt slik det er, men jeg så altså for meg ei små-grå håret dame, med kofferten overfyllt av garn og strikkepinner stikkene ut i alle retninger, inne i dette lasset et sted. Kunne ikke annet enn le heller da.


Jeg gleder meg veldig nå kjenner jeg. Og strikkingen fortsetter:))))


tirsdag 4. september 2012

Undervisningsmateriale

I dag, på en regntung tirsdagsmorgen tidlig i september, skal jeg holde fokus på heftet mine elever i Tanzania skal få når de starter på strikkekurset. Heftet skal bestå av grunnleggende opplæring i rettstrikking, opplegg og avfelling av masker samt sammensying av plagg. Håper vi kommer så langt at vi kan lære bort vranstrikking også, da er det bare øving og øving som er igjen før elevene kan strikke nesten hva som helst.

Ellen har gitt et raskt kurs i strikking hjemme på trappa til Agnes, og her er det full konsentrasjn på sammensying av en pulsvarmer.
Agnes sammen med sin familie er en av de få familiene i Kibosho som eier et hus. Her driver de med overnatting, hun lager mat til elevene som går på skredderskolen, og ellers tar de seg av mange av barna i landsbyen som selv ikke har familie til å ta vare på seg. Fantaskisk familie.
Køen var lang med nabodamer som alle ønsket å lære dette nye som den lyshårede hvite damen fra kalde nord lærte bort. Skal si jeg gleder meg til å få entusiastiske elever som virkelig ønsker å lære strikkefaget.

Har du lyst til å gi en hjelpende hånd du også, kan du gjøre det ved å levere strikkepinner og/eller garn til UNO Hamar /Rosenberg Kopi i Enggata eller sette inn en liten slant penger på konto nr 18221541010.