En liten kjøretur til varmen

Av og til står man ovenfor et slags ultimatum-spørsmål: skal skalikke liksom. Når både mann og sønn forsvinner en hel sommer, ut i Alaskaødet med sine kanoer og sine sekker, med lommeboka og for den saks skyld, hva gjør mor og datter da? De har jo verken lommeboka, kanoene eller sekkene. Eller, ei lita lommebok har vi jo da, og en koffert kan vi nok finne frem fra loftet, og bilen, vi har jo bilen. Da kan man velge å være hjemme fordi det er langt eller skummelt eller litt kjedelig å gjøre ting på egenhånd, eller man kan velge å kjøre seg en tur, med bilen, kofferten og den lille lommeboken.

Så her sitter man da, ved havets bredde nede på LaMata i Spania, ser ut over havet og menneskemylderet på stranda, kjenner varmen komme helt inn til margen i kroppen, lenge siden det har vært varme der nå tenker jeg, her jeg sitter med paraplydrinken min og skuer ei glad jente i bølgene.

Lurer på hvor mange som lurte på hvordan jeg kunne tørre å kjøre helt til Spania alene. Det er ganske mange. Har aldri tenkt på det som skummelt, jeg kan kjøre bil, det er gode veier og GPS i bilen, i det hele tatt – det er faktisk ikke verre enn å ta seg en Oslo-tur f eks. Heller lettere. Turen ned gikk kjempefint, tenk det a, nesten 4000 km uten å se så mye som en punktering (bank i bordet for at det går like greit hjem også). Det er litt rart dette her med kjøring tenkte jeg noen ganger på tur ned: på vei til Oslo er en i veihimmelen når en kommer til Tangen og det går over fra 80 til 100 km/t, to-feltsvei og greier. Så kommer en til Sverige, fortsatt to-feltsvei men 120 km/t og en tenker whoooo, dette går fort og greit. En annen dans tenker jeg når jeg kommer til Tyskland, 4 felt og galematiasfart. Og vips, så ligger jeg der, i lag med de andre bilistene, 140 og 150 uten at det streifer tankene en gang.

Vi dro fra hjemme søndag ca kl 1200 og var fremme i leiligheten onsdag kveld kl 2230. Det kaller jeg greit. Å komme inn i leiligheten, uten strøm og vann, det var ikke så greit. Men fordi vi var sliten sovnet vi med en gang, og våknet ikke før tørsten tok oss torsdag morgen. 

 Fordi man har bodd i flere land gjennom livet har man lært seg at ting gjøres annerledes i andre land, og det er ikke nødvendigvis dårligere løsninger selv om det altså er annerledes. Men jeg tørr påstå at her nede i Sør-Spania, her gjøres ting om ikke dårligere, så veldig veldig mye mer tungvindt. Så det å starte på sin vandring med å få tilbake vann og strøm, det tok torsdagen, og da mener jeg ikke strøm og vann, kun vann. For å få tilbake strøm det tar 6 dager det, fordi de skal sende en mail om det forstår du. Og slik er det med den saken. Så her sitter vi nå da, lykkelige for all del, men uten strøm, noe som er litt lite praktisk da når det er 35 varmegrader ute og inne, mat liker seg ikke i varmt vær. Det ser Lisa på med stor ro, hun får en tur til butikken for hvert måltid, og gjerne en is på kjøpet liksom.

Betale regninger ja, det vet jeg jo fra før men jeg synes fortsatt det er klønete, altså: jeg har en regning som er sendt til min mann, og siden det å betale regninger over nett ikke har kommet så langt sør, så må det skje i banken. Å nei, ikke i min bank, der hvor jeg er kunde, nei i Regningssenderens bank. Så da går vi dit da, når vi har funnet ut hvilken bank de bruker, og stiller oss i kø – på en mandag altså mellom kl 0900 og før siesta. Utenom disse tider og dager kan en ikke betale regninger. Men så var det det da, at den sto jo ikke i mitt navn heller, så da får jeg ikke lov å betale den uansett. Så det så. Dermed bærer det av sted til Advokatkontoret. Jeg kan ikke få fullrost Carmen på advokatkontoret. Hun endte opp med å måtte ringe rundt til alle mine «regninger», forklare at min mann er i Alaska og at jeg ønsker å betale regninger. Så nå er det ordnet. De er betalt. Og hun skal ordne slik at ting står i mitt navn også, for en glede, å få regninger mener jeg. Hahahaha.

Begivenhetsrike dager må en si.

Men her er vi altså, sol og glede, varmt og godt, god mat, mange gode venner fra før og nå, livet er på G at the momente.

Håper det blir noen bilder etter hvert også. For vi har jo et kamera, like lite som lommeboka, men et kamera er det da. Så, om jeg får ladet pc og får dekning igjen, kommer det nok flere rapporter fra Spanias kyst. Den ytterste blokka der lengst vekke på bildet, der er vi om du vil ta deg en tur.

                                               

Nok et skoleår er over

Endelig, sommerferien kom med sol og varme, vi gleder oss stort over dette. ja, over solen og varmen mener jeg. Og litt over at det er skolefri i noen uker. Men, og det er et stort men, det er nok mor og far som er mest glad for det, enklere å komme av sted til jobb på morgenkvisten når det kun er en selv som skal av gårde tenker jeg. For poden, iallefall den minste, er ikke spesiellt opptatt av skolefri.

                                 
Fyllte 11 siste skoledag, med kake i sekken og kjole på, var veien lett å løpe. For jenta er glad i å gå til skolen hun. Hun forteller villig vekk om historier lærer Audun forteller, eller forklarer nøye innviklede "formler" lærer Matte har brukt noen dager på å få inn. Hun øver villig vekk på tyske setninger lært fra Sabine i fall hun får brukt for dem på vår vei gjennom Tyskland til uka, viser stolt frem årets silkebøker, forklarer enkle ting som for mor og far er nærmest latinsk og er allerede i gang med å lese om Egypt, for det er ett av hovedtemaene i 6. klasse, altså om et par mnd.


Broren kom hjem etter siste skoledag i 1.videregående, elekstro, og fortalte at han var den eneste eleven som tok læreren i hånda og ønsket god sommer. Han var litt forbauset. Jeg takket meg selv nok en gang for at jeg tok et aktivt valg for mine barns skolehverdag, at jeg valgte rett skole, At mine barn har lært at en lærer ikke bare er en plagsom type, men et menneske som gjør en innsats for at netopp elevene skal få den kunnskapen de trenger for å utvikle seg til å bli det beste de kan bli. Må tilføye at han er den eneste eleven i den klassen som kommer fra Steinerskolen.

Sukk, jeg skulle vært denne billen tenker jeg, de har jo ingen bekymringer, lever opp mot sitt opptimale potensiale og er atpåtil ganske kjekk å se på. Men når det er sagt, akkurat i dag, 2 dager før jeg overlater butikken til mine gode hjelpere og setter kursen mot Spania, er jeg ganske nær mitt optimale potensiale også:)

Så om alle krefter står meg bi, vil jeg klare å finne meg et nett på min reise gjennom Europa, skrive noen ord og legge inn noen bilder fra turen, vil denne sommeren blir det beste den kan bli.

Ny disk i butikken

Når en til stadighet ser flotte løsninger i interiørmagasiner, ukeblader, internett etc, ja, da må det fra tid til annen bli noenn fristelser for en svak sjel. Så nå bare MÅTTE jeg ha denne nye disken. Den tar seg riktig godt ut i butikken, og veldig mange av dagens kunder har komentert og gratulert. Det er HYGGELIG. Deler et enkelt bilde med dere, kom gjerne innom UNO Hamar for en titt både på disken og klærne. God helg til alle sammen

Steinovnsbakt urteknekkebrød

På en regnværskveld som dette, hvor en ser at sommeren ikke kommer i dag heller, da må en muntres opp en smule. Så da lager vi steinovnsbakt  urteknekkebrød. Tynne, tynne skiver som passer ypperlig med alt fra ost til honning. Jeg elsker dem med urtesmør også, og når vi først er i gang, de smaker veldig godt sammen med laksepaté fra Norges beste fiskebutikk - Knutstad & Holen i Hamar. Anbefales veldig. Og ja, ideen kommer fra min matguru Brit Skurdal Braastad på Simenstad.

Steinovnsbakte brød fra Simenstad Gard på Rudshøgda

Det er ikke alle forundt å være så heldig å kjenne en Brit. Så priviligert er vi, at vi kjenner en Brit Skurdal Braastad, hennes sønn Peder og mann Gisle. Det har vært mangt et hyggelig matbord opp gjennom årene, men meningsutveksling om mat,liv og lære, og steinerskolen, om unger, familie og bøker. Du drar aldri tomhendt fra garden, enten resten av den genrøse gryta til middag, urter fra hagen eller epler fra trea.

I kveld skjærer jeg opp et par deilige urtebrød som ble igjen etter salget på Middelalderfestivalen på Domkirkeodden, smør på litt honning, skjenker et glass vin og nyter stillheten i heimen og blikkstille Mjøsa. Deilig

.www.simenstadgard.no/vertskapet/brit-skurdal-braastad/

Festivalen på Hamar

Tusen takk til alle som var med å gjøre festivalen til et minne for livet. Med to av mine barn, et svigerbarn og et barnebarn i teltet og venner fra inn- og utland i leiren, med sekkepipemusikk, strommer og glad dans, for ikke å glemme flotte drakter, riddere og mat i alle kjeler, ja, dette ble en fantastisk helg.

Med håndtverk fra fjern og nær, her representert ved vår egen salgsbod, får en innblikk i gamle håndtverksteknikker og produkter helt tilbake til tidlig middelalder. En kan lett miste noen hundringser av slike helger.

Mang en gryte putrer over bålene, alle fyllt med retter som smaker av urter og gode ingredienser. Med våre eminente kokker Torunn og Anne var det ikke en sulten mage som forlot matteltet.

 Aldri så deilig med mat som når en får det servert ute i den fri natur. Som i middelalderen, det ble grøt til fokost hver morgen på Hamar. Og det elsker ungene, for de er godt vandt disse "steinerbarna"

Mia har blitt en kløpper på nålebinding. Her jobber hun med et par pulsvarmere til en av gutta i Patrask. Når de gleder oss så masse med god musikk, er det bare rett og rimelig at vi gir noe tilbake, slik er det her i livet

Lisa stakkars, tiggerjenta fra middelalderen, spillte fløyte etter beste evne. Men det gav nok ikke nok penger, så innimellom måtte hun rappe en ting eller to, og da ble det en tur (eller ti) i gapestokken

Kveldstund med gull i munn..... eller noe slikt. Utrolig flott ildshow, stemningsfullt i mørket. Publikum visste å sette pris på det hele, alle var fornøyde.

Deilige sommermodeller

Solen titter frem over Hamar i dag, det er klart for middelalderfestival og alle "uterestaurantene klapper i hendene". Også vi på UNO Hamar gleder oss over finværet, og viser dere noen utvalgte modeller som er deilige nå i sommerhalvåret.

Freija tunika, i 50 % lin og 50 % bomull

Line kort haremsbukse, str 1 og 2, i lin

Magda tunika u/ærm, i 52 % lin, 48 % bomull

Nya lang tunikakjole i 50 % lin, 50 % bomull

Nya tunikakjole i 50 % lin, 50 % bomull

Nya tunikakjole med krave i 50 % lin, 50 % bomull

Zoe kjole i 50 % lin, 50 % bomull

Jeg elsker å ha med meg en stor veske, der kan jeg gjemme alt fra strikketøy til sko

Men for dere som er organiserte og ikke trenger en bag for å ha med dere alt dere kanksje kan trenge, men sjelden får brukt for det, i løpet av en dag;) er denne litt mindre vesken kjekk. Den henger godt på skuldren også.

Da er vi i gang med festival

Nå er det festival!!

Endelig er dagen her, da vi skal leke "gamledager" på ordentlig. Telter, innhold, solseil, kjøøken, kjoler og frakker er i mål. Urtedrikken til Liss er på flasker, mjøden til Anton er i krusene og knappene til Marius sitter der de skal, alle 40. Må med skam innrømme at jeg allerede er i gang med å planlegge nytt telt for neste år, en må ha større og finere, mye vil ha mer sier jeg bare. Men, jeg er fornøyd nå også da.

Skal ærlig innrømme at armene er litt tunge etter ei uke med rigging nå, så en pust i bakken i går kveld var veldig deilig. Vi fikk oss en hyggelig kveld med gode venner fra inn-og utland, nål og tråd, mjød og latter.
I kveld skal Lisa synge sammen med sine medsangere i Djevelens finger, en forestilling fremført i Hamardomen kl 2130 og 2315, VEL VERDT Å SE. Velkommen til Odden alle sammen.
Snakkes over helga her inne.

Fargesymfoni

For en glede, tenk å kunne stå opp hver morgen, kle meg i deilige fargeglade klær og vandre rundt i de samme deilige fargene hele dagen. Denne uken har vi fokusert på basisvarer, fått de ut av hyllene og opp på veggene. Ble faktisk veldig spennende vinkling.

Mette rund hals er et must i klesskapet for min del. Denne genseren bruker jeg både under tunikaer og for seg selv med bukser eller skjørt. Særdeles behagelige er de!!!!

Lycra gam. er også et must i klesskapet. God passform på de også. Enhver legg blir "snasen" når de får på seg en slik tights.

Tynne strømpebukser, både med og uten fot i alle våre farger. Skal si det piffer opp ethvert antrekk med en fargeklatt nedentil

Sokker i 29 farger og med god fasong, de er fine de!!!!

Crista-serien har også hele fargespekteret å velge blandt. Her er både lange og korte topper, bolerojakke og topp med kort erme.

Sommeren er her, dvs iallefall på kalenderen, og da kan det være kjekt å ha en flott sandal. Disse er i skinn, har deilig såle og setter liksom prikken over i´en på antrekket.

Eller sko med tett front da, den setter også en prikk over i´en på antrekket. For ikke å glemme at de er veldig behagelige å ha på føttene.

Velkommen inn til oss, og vi, det er Laila, Mia, Joachim, Kåre, Ann-Helen og Mona

2 dager til start

Nå snakker vi nå, bålpanna og kaffelars er på plass. 2 dager fra festivalstart er vi godt i rute. Selv om karene nok hadde noen tunge tak også i kveld, bl a det store solseilet som skulle opp, tok vi oss tid til både grillmat, kaffekos og småprat.

Kaffe krever vann, og er man i middelalderen, ja, da må en hente vann, og vann kan være tungt det, særlig når en henter i ei jerngryte, og da må en være to

Solseilet er oppsiktsvekkende stort, og det krever noen hender for å holde alle stengene for å få det opp. Men med en slik gjeng som vi er, går det lett som bare det.

Også pub-teltet/mat-teltet er oppe, og i dag kom det møbler. Teltet måler ca 45 kvadrat, det skulle gi god plass til musikanter, godtfolk og røvere av alle slag.

Kjøkkendelene har ankommet, nå venter Geir på kjøkkensjefene slik at det blir plassert på riktig sted, ja, for han har skjønt det han, vent på sjefene ellers blir det bare bråk.

HM, når jeg ser på de siste dagers bilder og leser teksten, ja, da ser jeg at dette er jo en hel masse jobb. Mange timer med snekring av møbler, sying av klær, oppsett av tun, planlegging.... det er nesten ingen ende. Hvorfor i all verden gidder vi dette da?

Jo det skal jeg si: vennskap og morro

Så nå er det bare morro igjen................

En leir blir til

Da er vi i gang. Vi møter opp, menn og kvinner, barn og hunder, sekk og termos, telt og stenger, klubber og plugger, ja, det er ikke grenser for hva lidenskap kan få til. Fra ei tom gresslette til et hyggelig tun på få timer. Selv om vi ennå har små ting igjen, er teltene oppe.

Jomfru Anne rigger sitt eget telt. Hun er dame med tæl, bygger, murer, syr og koker, ja, det er ikke den ting den dama ikke gjør. Og her skal hun altså kose seg i helga, i sitt eget selvsnekrede telt

Vi trenger et banner, og med liv og lemmer som innsats får vi det opp mellom to flotte trær. Godt vi har John til slik en jobb. Ja, jeg hjalp til da, holdt snorene på bakken:)

Mitt telt er oppe, ved hjelp av snille menn. Kåre kjørte ting og tang ned, hjalp med oppsetting sammen med Helge mfl. I morgen kommer innventaret inn, senger, bord, mat og klær.

Litt sosialt blir det tid til. Der hvor Anton er er det alltid latter. Og der hvor Geir er er det alltid glede. Og når Truls kommer inn med kloke innspill, ja, da er alt på stell.

Kristin, Irael og Torunn passer på at alt går etter planen. Vi fikk tid til litt kjolesnakk, litt kniplingprat og noe nøttespising også, vi gleder oss masse.

5 dager før festivalstart på Hamar

En rolig stund på Domkirkeodden i kveld, med regn i gresset og sorte skyer på himmelen kunne en i ro og mak ta inn skjønnheten og roen, med urtehagen i gryende blomst, med Mjøsa i bakgrunn, og tomme gressplener - deilig. Forventningen er det beste ved hele opplevelsen tenker jeg av og til, her jeg sitter kvelden før vi skal starte riggingen av årets leir.

Urørte står de der og gir et øyeblikk med glede i hverdagstravelheten. Undrer på om deres skjønnhet blir oppdaget i folkevrimmelen til helga. Uansett, jeg så den i dag, skjønnheten, og er takknemlig.

I morgen vil det reise seg en liten middelalderlandsby her, godt plassert under trærnes beskyttende grener. Kjenner gleden spre seg i kroppen

Middelalderfestival i Tønsberg juni 2012

Herved er festivalsommeren åpnet, og første del er vel gjennomført. Vi ble en hyggelig liten gjeng, med 5 telt på tunet, matgrue, salgsbod, håndsverkere, krigere, hospitalere, kongen og mer til var til tider benket rundt bålet. Med lille Emma-Olave som vaklet rundt på sine middelalderkledde små føtter og ellers nokså tidsriktig kledd fikk vi mange skuelystne som både så og tok bilder av oss. Det sosiale var vel til stede, så alt i alt er vi godt fornøyd med starten på sessongen.

Salgsboden så ikke så verst ut, selv om den ikke takk å bli helt ferdig før vi dro. til tross for en del tau og ting, fikk vi en forsmak på hva som er salgbarn og hva som ikke er det. Gøy å prøve seg uansett.

Vi fikk godt brukt for både hetter og kappe i ull. For til tross for regnfri helg, og dermed værmessig veldig fornøyde deltagere, var det til tiden en helt vanlig norsk sommer, dvs - en smule kaldt.

Er veldig glad for at vi kan være flere om opplevelsen, og sammen med eldste datter og hennes familie var vi en glad liten gjeng som campet sammen denne helga. Og bållukta, den kommer nok til å sitte i leeeenge.