onsdag 31. oktober 2012

Bytur.

En liten hilsen fra Afrika en onsdagskveld.

Phuuuuuu. Bytur i dag .
Fra 0800 til 1930 (ligger en time etter dere)
Uten mat og drikke.
Holder på å døpå oss.
Men du og du så spennende.
rett og slett livserfaring på+ høgt plan.
Marked i spania er barnemat.

Nå er vi tilbake i høglandet hvor bondelivet i middelalderlivet går sin gang.
Vi har f.eks i noen netter nå vært tilhørere til geiteelskov,  skal si de lager mye styr under akten.
Vi sover særdeles lite.

Men ellers er vi nå ikke lengere sirkusklovnet.
Vi snakker høfflige fraser på kiswahili, smiler og nikker.

Klem til dere alle der hjemme.
Ti dager igjen.

mandag 29. oktober 2012

Vanskelige tider.

Vrangstrikk og tørketid.

Elevene har lært vrangstrikk i dag, det var vanskelig det!
Men tror alle fikk det til på slutten.
Vi må nok øve mere i morgen.

Ellers føler Ellen og jeg mer og mer på kampen de har her nede.
Nå er det så varmt her at all avling dør.
Det betyr at de ikke får mat.
Her som alle dyrker sin egen mat og ikke har et øre til å kjøpe for blir hverdagen slitsom.
Vi ser foran våre øyne hvordan maten blir svidd i stykker av sola, fortvildende foreldre og  sultene barn.
Og vi som regner (snør) bort der oppe i nord.
Global værendring får en ny dimensjon.
Men vi kan ikke redde alle.
Derfor blir det håp for våre elver at de kan strikke og selge for slik å kjøpe mat.
Vi får iallefall varmt vann i vaskebøtta om ikke annet, og solbrente neser da.

Stor klem fra alle.

søndag 28. oktober 2012

Oppdatering fra jungelen.

Torsdag til Søndag.

Torsdag.
Nok en dag er over og bank i bordet jeg er ikke blitt syk igjen. Litt av hvert å klare det på her må jeg
si.
Vært nede i bygda i dag også, begynner å bli god på høydetrening nå. phuu.
Aner dere egentlig hvor høyt å lenge ei ku kan fise???
Det vet jeg, for her bor jo dyrene i samme hus. O vi ligger heldigvis nærmest fjøset.

Fredag.
Den store vaskedagen har kommet her.
Store og små vasker klær og hus.
Og jammen skal jeg si at det trengs.
Fryktelig mye støv her, knusk tørt over alt.
Stakkars folk som må bare så mye vann og varme det over bålet.
Vaskes mye i kaldt vann, men de er glade og fornøyde.
Strikkefri dag, skole i morgen.
Men her hjemme er nesten alle opptatt med strikketøy for utenom vaskingen. Gøy.
Mir i huset er nå ferdig med sin første hel, det vil si at jeg hjalp til da men fortsatt flink.

Anna har fått til strikkinga. Hun har spesielle behov. Vært borte i jungelen mange år av livet sitt, men bor nå her og klarer seg fint, når hun får ordne ting, rydde og koste og lignende.

Søndag.
første uke med strikking er over.
Alle elevene strikker nå rett som bare det.
Garent går unna i en fei da, så vi må nok ned å få tak i noe syntetisk.

Selv er vi ved godt mot.
Det blir nok ris og bananer for å si det slik.
Liten tro på at vekten går nedover til tross for lite mat.
Kirkedag i dag, alle går. Så da sitter, kneler og står vi om hverandre uten å forstå noe av det som skjer. Fin sang da.

I morgen  skal vi starte med vrangstrikk og det blir gøy.
Da åpner det seg en ny verden.
For meg blir det litt mere å gjøre vil jeg tro, men Ellen er god makker og jobber like mye som meg.
I går sovnet vi tidlig, blir sliten av tynn luft.
Det har ikke noe med dårlig form å gjøre ;)

Akurat ferdig med en god og varm "dusj" fra ei gul bøtte som har stått i sola i dag.
Blir faktisk ganske varmt.
Bena blir nok ikke rene igjen før jul, men ellers begynner vi å venne oss til dette livet.
Skal nok heller ikke ha ris og bananer på en stund kjenner jeg.
Har fått høre at det har kommet minusgrader der oppe i nord.
Vi snakket på at vi ikke savner det i dag.
Her er det så tørt at alle avlinger dør, det betyr sult for våre venner som ikke har penger til å kjøpe.

Klem til dere der hjemme.

torsdag 25. oktober 2012

Marked

Onsdag =markedsdag.
Fridag fra skolen i dag.
Damene må på marked for å kjøpe mat til familien.
Men i morgen (torsdag) er det full rulle igjen.
Håper å få inn litt teknik.
Jeg strikker et sjal i dag for å vise dem.

I dag oppdagetr jeg at de har steviaplante i hagen.
For en glede.
Nå nyter jeg en kopp te med steviablader i, etter klesvasken og personlig hyggiene fra vannbøtta.
Alle kvinneri  huset vasker også, samtidig som de skreller bananer og tar bønner ut av belgene.
(Her skulle det nok egentlig ha stått mere men en svikt i sms sendingen så hele teksten kom ikke fram)

Har å vært på marked i dag.
Ikke akurat slik en har sett marked før nei.
Mye grønnsaker og en haug med brukte klær fra europa.
Vi gikk 6-7  km ned fjellet, gjennom bananskogen og maisåkrene.
Det gikk godt.
Vi to nordboere småløp mens Agnes trippet lett av sted.
På vei opp holdt vi på å stupe tur av tørste og vannmangel, for ikke å glemme luftmangel.
Agnes trippet av sted med smekkfull kurv på hodet.
Vell hjemme løp hun rett på kjøkkenet mens vi måtte hvile litt.
Jeg har kjøpt kanga.
En slik en bærer baan og andre ting i på ryggen.

I morger er det en ny strikkekurs dag =)

tirsdag 23. oktober 2012

Afrikanske strikkeverden.

Karibo sana, velkommen inn i den afrikanske strikkeverden.
Andre dag medstrikking og veldig oppløftende.
Alle kom tilbake pluss noen flere.
Alle kan nå strikke rett, et par stk kan allerede vrang.
Til og med ei som er lam i halve kroppen kan dette nå..

Jeg er også på opplæring.
I dag har jeg renset bønner fra belgen.
Så har jeg vært med å sanke honning.
De er altså så selvhjulpene her at det blir helt vanskelig å si at vi kjøper nesten alt hjemme i Norge.

Nå skal jeg ned å rydde i klasserommet.

Klem til deg fra meg.

mandag 22. oktober 2012

Strikkerkurset er i gang =)

Strikkekurset er i gang.

Første dag med strikkekurs.
For en glede.
17 elever møtte opp. Vi vet det kommer mange fler i morgen.
Alle var veldig sjenerte, men for en glede da gitt.
Vi var gutter,damer,jenter og bestemødre.
Hunder og babyer, garn og folk om hverandre.
Først ble de veldig fornøyde med at de fikkhver sin veske fra oae mediebyrå.
Oppi der lå det to strikkepinner og garn. Wow
Noen tok strikkingen med en gang og de kalrt å strikke en pulsvarmer nesten 4 t.
Det er jammen bra.
De ville ikke gå hjem. Men til slutt måtte de gå og da vandret de ut i jungelen med hver sin blå veske, noen gikk til og med å strikket.

Beklager nok en gang at bilder ikke går ut, for mange banantrær i veien for satelitten sikkert.
Følger opp med mer i morgen.

søndag 21. oktober 2012

Nok en dag er over.

Klar for i morgen.
Hva skal man si, utvekslingselev på høyt plan.
Bratt læringskurve.
Dagen startet med farvell til Lule og familien hans, trist som alltid.
Deretter gikk ferden ned fra hotellet opp ved fjellet og tilbake til gården.
Mine masaivenner fulgte meg gjennom plantasjene og fant de rette stiene.
Deretter gikk ferden til kirken hvor sang og messe på kisvahili ble fremført.
Tilbake til gården og de siste forbredelsene til strikkekurset i morgen.
Klasserommet er klargjort, blomster på bordet og tavlen som et hvitt ark.
Gleder meg.

Til alle dere som venter på bilder så må jeg bare beklage så mye. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke skla få det til, men klarer altså ikke å få sendt bilder så de kommer inn her mens jeg er her nede.
Beklager dette, men lover å legge ut masse bilder når jeg kommer tilbake fra turen.
Er det ikke sann at den som venter, venter ikke forgjeves ell noe i den duren ;)

Klemmer fra meg til deg =)

lørdag 20. oktober 2012

once in a lifetime experience

Hompetitten, hompetatten, hompetittenteia.......

Ja hva skal en si annet enn onece in a lifetime experience.
Har gått i timer gjenom jungelen med en masaigutt for å komme til noe de kalte buss, men som vi i Norge kaller en liten kassebil.
 6 seter, men det var sikkert 50 stk inni der. puste kan vi gjøre en annen dag liksom.
Vi endte opp i Moshi town.
Hjemturen gikk med taxi og herremin for en tur. 2 mil på en og en halv time.
For oss kalles det ufremkommelig utmark, men vi er nå her på hotellet.
Jeg har nå tatt min siste djus på tre uker.
I morgen finner jeg masaigutten igjen for å få følge lenger inn i bushen.

Mandag morgen er det start på strikkekurset og formålet med turen kan endelig starte.
Masaiguttene skal også være med sammen med en hel del andre gutter.
Det er overaskende for oss at såvidt mange av det kjønnet blir med på kurset.
 Sammen med alle damene blir dette en strikkende landsby i fjellbygda Kibosho Ombve kilimanjaro.
Så til alle, her er det bare å samle garn for det tar nok litt tid før noen har råd til å starte garnproduskjonen.

Jeg har det veldig fint og spennende og koser meg masse. Men savner jo familien min hjemme i Norge. Men tre uker går fort.
Gleder meg til å starte opp med kurset.
Ha en fortsatt trivelig lørdagskveld alle sammen

fredag 19. oktober 2012

Nok en dag i Ombwe kibosho.

Hei alle sammen.

Nok en dag er på hell her i Ombewe kibosho.
Det har vært en heller laber dag etter ei natt på do med bøtte foran.
Fikk nok i meg ett eller annet i gåtr som jeg ikke hadde godt av.
Men kjenner ikke noe nå, så da err det mulig over for denne gang.

I dag kommer Lule, Cathrin og Berit.
De kom reisende fra Nairobi.
For de som ikke vet det er dette "familie" vi har i Nairobi.
Lule var som 16åring her i Norge og spilte på Norwaycup.
Uken før bodde han hos svigermor og vi har siden den gang holdt kontakt.
Da de var på besøk hos oss i Norge tidligere i år lærte Catrin seg og strikke.
Hun strikket som bare det etter bare noen timer.
Vi skal ligge på hotellet i lansbyen i helga slik at vi får sankket litt sammen =)

Strikkingen går så det suser.
Det er mange som nå har tjuvstartet på kurset og som vil være vidrekommene på mandag. Faktisk to av ungene i huset som har kommet lengst, allerede ferdig med en pulsvarmer.
Hushjelpa får også lov å hvile litt, hun har kommet på sin andre hun også.
Det kan bli veldig gøy.

Håper jeg får til å sende bilder fra hotellet så dere kan få titte, men lover ikke noe.
Skal gjøre mitt beste =)

Ønsker dere alle en riktig god helg

Klemmer

onsdag 17. oktober 2012

Føste oppdatering fra Tanzania

Ja da var jeg vell framme.
Turen nedover gikk fint. Trodde at 11 t på fly kom til å bli lange timer, men når man har så godt reisefølge så er det ikke noe problem.
Vi hadde så mye å snakke om så vips hadde timene godt og vi var framme.

Dag 1.
Ganske sprøtt å tenke på det egentlig, men her ligger jeg da under myggnettingen i ei seng i Afrika.
Første dag er vell overstått og første inntrytkket er helt overveldene.
Husvertene, som i tillegg til å ta seg av masse unger uten foreldre er også svært opptatt av biodynamisk jordbruk, er helt spesielle i sin kunnskap om klodens ve og vell.
Jeg er allerede innvitert til å lage mat, og det skal ikke bli vanskelig med alt fra kål og tomat til avokado og mango, nøtter av alle salg og salat i mengder.
Jeg som hadde forestilt meg hunger. men det er her i familien ikke mange som har det så bra.
Agnes husfrue har allerede lært å hekling og en nabogutt i tyveårene fikk til strikking som et skudd i dag.
Alt garnet kom vel frem, naboer og langveisfarende, hum- og hankjønn er superklare for strikkekurset.
Dette bli bra.


Dag 2.
Nok en dag i paradis er på hell.
Familienhar vært ute og sanket bær og grønnsaker, middagen står snart på bordet.
Og i dag har trappen vært full av folk som vil strikke.
Ellen og jeg har gått litt rundt i nabolaget og hilst på folk.
Det er som å gå i jungelen, grønneste sted jeg har vært.
Så så vidt toppen av fjellet i dag (killemanjaro), det var som å stå rett under eifeltårnet. Helt majestetisk.


Bilder må komme senere da internett tilgangen er heller begrenset her nede.

Hilser til alle dere der hjemme som sitter å leser dette.
Klemmer

onsdag 10. oktober 2012

Pakke, pakke, pakke garn

Ja nå er tiden snart inne, nesten som å vente på en baby dette her. Om 5 dager, dvs mandag 15 okt, reiser jeg med garn, pinner, strikkebøker og en hel del til, ned til Tanzania. Og tusen takk til alle som har bidratt med penger, garn og strikkepinner, heklenåler, bånd mm til prosjektet. Dette hadde ikke kunnet bli noe av om ikke så mange hadde bidratt.


Det blir faktisk litt godt å få igjen hele stua, den har nå en måndeds tid vært preget av pose på pose med garn. Vi har vært på Lunna i Brumunddal og kjøpt store, og da mener jeg store, sekker i tykk plast. Disse ble fyllt til randen med garn, mange 100 i hver sekk. Deretter ble all luft sugd ut av dem, og vips, så ble de til små harde klumper på 23 kilo hver seg.

Så får den aller siste pakkingen av de siste garnnøstene, pinnene og mine personlige ting bli pakket lørdag, slik at alt blir med ned. Vi vet jo at de venter veldig.
Sist uke hadde Ellen besøk av Mamma Gabriella fra Tanzania. Hun er ei utrolig flott ung kvninne som driver et lite senter for barn med spesielle behov. Etter hennes besøk i min butikk har hodet mitt kretset rundt ideer til hva ungene i senteret kan holde på med både for å utvikle sine evner og til muligens å kunne tjene en liten slant til dagens brød.


En av ideene er en liten vev. Er det noen som har en slik, og som ikke bor lenger unna enn at de kan få levert før mandag, tar jeg gjerne i mot det. Vet jeg hadde en slik som lita jente, men den er borte. Slike vevde biter kan jo også syes sammen til pulsvarmere både til armer og ben. Eller, mange biter små blir til slutt en stor å (pling), eller i dette tilfellet - et teppe.

Strikkering er en annen ting jeg tar med ned. Har et par selv som blir med ned, men om noen der ute har en slik liggende, uansett størelse på ringen, og den ikke blir brukt, ja, hvorfor ikke donere den til Gabriella-senteret?
Som dere forstår, hodet er fullt av ideer. Og mitt er ikke det eneste som har det slikt. Kom gjerne med dine ideer. Vi har tid foran oss. Trenger ikke bli den siste turen dette. Og jeg er ikke den eneste som kan ta turen heller. Alle kan det!!