onsdag 10. oktober 2012

Pakke, pakke, pakke garn

Ja nå er tiden snart inne, nesten som å vente på en baby dette her. Om 5 dager, dvs mandag 15 okt, reiser jeg med garn, pinner, strikkebøker og en hel del til, ned til Tanzania. Og tusen takk til alle som har bidratt med penger, garn og strikkepinner, heklenåler, bånd mm til prosjektet. Dette hadde ikke kunnet bli noe av om ikke så mange hadde bidratt.


Det blir faktisk litt godt å få igjen hele stua, den har nå en måndeds tid vært preget av pose på pose med garn. Vi har vært på Lunna i Brumunddal og kjøpt store, og da mener jeg store, sekker i tykk plast. Disse ble fyllt til randen med garn, mange 100 i hver sekk. Deretter ble all luft sugd ut av dem, og vips, så ble de til små harde klumper på 23 kilo hver seg.

Så får den aller siste pakkingen av de siste garnnøstene, pinnene og mine personlige ting bli pakket lørdag, slik at alt blir med ned. Vi vet jo at de venter veldig.
Sist uke hadde Ellen besøk av Mamma Gabriella fra Tanzania. Hun er ei utrolig flott ung kvninne som driver et lite senter for barn med spesielle behov. Etter hennes besøk i min butikk har hodet mitt kretset rundt ideer til hva ungene i senteret kan holde på med både for å utvikle sine evner og til muligens å kunne tjene en liten slant til dagens brød.


En av ideene er en liten vev. Er det noen som har en slik, og som ikke bor lenger unna enn at de kan få levert før mandag, tar jeg gjerne i mot det. Vet jeg hadde en slik som lita jente, men den er borte. Slike vevde biter kan jo også syes sammen til pulsvarmere både til armer og ben. Eller, mange biter små blir til slutt en stor å (pling), eller i dette tilfellet - et teppe.

Strikkering er en annen ting jeg tar med ned. Har et par selv som blir med ned, men om noen der ute har en slik liggende, uansett størelse på ringen, og den ikke blir brukt, ja, hvorfor ikke donere den til Gabriella-senteret?
Som dere forstår, hodet er fullt av ideer. Og mitt er ikke det eneste som har det slikt. Kom gjerne med dine ideer. Vi har tid foran oss. Trenger ikke bli den siste turen dette. Og jeg er ikke den eneste som kan ta turen heller. Alle kan det!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar