once in a lifetime experience

Hompetitten, hompetatten, hompetittenteia.......

Ja hva skal en si annet enn onece in a lifetime experience.
Har gått i timer gjenom jungelen med en masaigutt for å komme til noe de kalte buss, men som vi i Norge kaller en liten kassebil.
 6 seter, men det var sikkert 50 stk inni der. puste kan vi gjøre en annen dag liksom.
Vi endte opp i Moshi town.
Hjemturen gikk med taxi og herremin for en tur. 2 mil på en og en halv time.
For oss kalles det ufremkommelig utmark, men vi er nå her på hotellet.
Jeg har nå tatt min siste djus på tre uker.
I morgen finner jeg masaigutten igjen for å få følge lenger inn i bushen.

Mandag morgen er det start på strikkekurset og formålet med turen kan endelig starte.
Masaiguttene skal også være med sammen med en hel del andre gutter.
Det er overaskende for oss at såvidt mange av det kjønnet blir med på kurset.
 Sammen med alle damene blir dette en strikkende landsby i fjellbygda Kibosho Ombve kilimanjaro.
Så til alle, her er det bare å samle garn for det tar nok litt tid før noen har råd til å starte garnproduskjonen.

Jeg har det veldig fint og spennende og koser meg masse. Men savner jo familien min hjemme i Norge. Men tre uker går fort.
Gleder meg til å starte opp med kurset.
Ha en fortsatt trivelig lørdagskveld alle sammen