En rolig stund på Domkirkeodden i kveld, med regn i gresset og sorte skyer på himmelen kunne en i ro og mak ta inn skjønnheten og roen, med urtehagen i gryende blomst, med Mjøsa i bakgrunn, og tomme gressplener - deilig. Forventningen er det beste ved hele opplevelsen tenker jeg av og til, her jeg sitter kvelden før vi skal starte riggingen av årets leir.
Urørte står de der og gir et øyeblikk med glede i hverdagstravelheten. Undrer på om deres skjønnhet blir oppdaget i folkevrimmelen til helga. Uansett, jeg så den i dag, skjønnheten, og er takknemlig.
I morgen vil det reise seg en liten middelalderlandsby her, godt plassert under trærnes beskyttende grener. Kjenner gleden spre seg i kroppen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar